Josef

Aldri har jeg fattet kvinnedrømmer!
For min enkle gjerning er jeg skapt:
Alt jeg kan er å håndtere tømmer.
Hva du sa til meg, begrep jeg knapt.

At din sønn er Guds forstår jeg ikke.
Meg ble ikke seergaven gitt;
Men jeg ser det lys du har i blikket.
og mitt hus blir også hans og ditt.

For jeg vet at allting har vi felles:
Sammen er vi. Sammen vil vi bo.
Sammen går vi veien for å telles
av Augustus. Og vårt tall er to.

Og en tredje får vi i vår verge
alt i natt . . . Maria du er trett!
Ikke fikk vi ly på nattherberget,
skjønt vår vei var lang fra Nasaret.

Men jeg tror vår lange vei er omme.
Vi er fremme! Det er hit vi skal.
Her er husly. Her kan barnet komme.
Lille elskede jeg ser en stall.

André Bjerke

HER er selve VGB’s adventskalender

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Farao på ferie

I landet Miramarmora
var Farao på ferie
hos farmora og mormora.

En morgen klatret mormora
til Farao i furua,
og så begynte mora.

Hva ler’u a’? sa farmora.
Av mormora, den furia!
Hvor ser’u a’? sa farmora.
I furua! sa Farao.

Kom ned igjen! sa farmora
til mormora i furua.
I morra, ja! sa mormora
til farmora til Farao.

Du ser av vår historie
at det å dra på ferie
i landet Miramarmora
til farmora og mormora,
den furia i furua,
har Farao hatt moro av!

André Bjerke

Om André Bjerke.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

TRE OG TREDVE

En underskjønn prinsesse
i all sin silkestas
gikk morgentur i gresset.
(Det heter ikke gras!)
Og tre og tredve terner,
de fulgte også med.
(Det heter tre og tredve
og ikke tretti tre!)

Men hør! Det kom visst noen
til kongeslottet nu,
for hovtramp lød på broen.
(Det heter ikke bru!)
Og fler og seksti øyne
ble straks Nysgjerrigper.
(Det heter: fler og seksti
og ikke seksti fler!)

Prins Klim av Baldakien!
Prinsessen kjente ham.
Han trådte frem på stien.
(Det heter ikke fram!)
Med syv og femti flammer
brant prinsens hjerte nu.
(Det heter syv og femti
og ikke femti sju!)

Han fridde mens han kysset
en blomst fra hennes bryst,
hvor blomster hadde drysset.
(Det heter ikke dryst!)
Hun var et par og tyve,
og han en gammel narr.
(Det heter par og tyve
og ikke tjue par!)

Hun svarte: “Løs min gåte,
så vil jeg ekte deg.
Bruk riktig tellemåte:
Hvor meget teller jeg
mot alle mine terner?”
Han sa: “Prinsesse Sjel,
av tretti tre må én bli
en trettitretedel!”

Tilbake, grå som spurven,
dro prinsen til sin borg.
Prinsessen gav ham kurven.
(Det heter ikke korg!)
Les tre og tredve ganger
mitt dikt, så kan du dét.
(Det heter “Tre og tredve”
og ikke “Tretti tre”!)

André Bjerke

HER er selve VGBs julekalender

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Mesteren

Tider er gått over jorden
Slekter er sunket i kne
Men enda steiler i mørket
korsets gustne tre

Hvem skjønte hva mesteren mente?
Hvem er det som enda forstår
Ropet over en avgrunn
På nitten hundre år?

Gikk hans ensomme stemme
Menneskets øre forbi?
Kunne han tale til oss,
ville han kanskje si:

“Det går to veier på jorden,
gledens og smertens vei.
Dere skal velge den første
Den andre valgte jeg.

Mange har gått den før meg.
Mange har segnet i stønn.
Jeg ville være den SISTE
lidende menneskesønn.

Skapningens tidløse jammer
Skulle forløses i MEG.
Jeg ville rope til verden:
Gå ikke denne vei!

Følg ikke lidelsens linje
gjennom din levende dag -.
Lær av min tornekrone!
Lær av mitt nederlag!

Enhver som går i mitt fotspor
skal pinselens torner stikke.
Sandelig sier jeg eder:
Mennesker, følg meg ikke!

Slik som jeg levde livet,
skal det ikke leves.
Det er mitt eneste budskap,
Og alle har hørt det forgjeves!

André Bjerke

HER er selve VGBs julekalender

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

BEDRØVET FUGL

En fugl som heter Pindia-
Pampistiko-Pampibanon,
Har aldri bodd i India,
Og aldri bodd i Libanon.
Den er av farge mørkegul,
Og er en svært bedrøvet fugl

Den er nok svært tungsindig , ja,
Men blir den aldri blid, da mon?
Nei, spør du hvorfor Pindia-
Pampistiko-Pampibanon
Er så bedrøvet som den er,
Så skal jeg gi deg svaret her.

Og svaret er at Pindia-
Pampistiko-Pampibanon,
Som aldri sang i India og aldri
Fløy i Libanon,
Den sørger som en fanget prins
Fordi den slettes ikke fins!

Men hvorfor nettopp Libanon?
Og hvorfor nettopp India?
Og kan vi ikke si, da mon,
at vi har laget Pindia-
Pampistiko-Pampibanon?
så får den sove godt i kveld
fordi den fins allikevel!

André Bjerke

HER er selve VGBs julekalender

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Amor Fati – elsk din skjebne

Ikke som en Cæsar gjorde,
skal du med et sverd bevæbne
deg mot verden, men med ordet:
Amor Fati – elsk din skjebne.

Denne formel skal du fatte
som din sterkeste befrier:
Du har valgt din sti i krattet.
Ikke skjel til andre stier!

Også smerten er din tjener.
Lammet sønderknust, elendig
ser du at den gjenforener
deg med det som er nødvendig.

Også fallet, også sviket
hjelper deg som dine venner.
Dine nederlag er rike
gaver, lagt i dine hender.

Engang skal du, tilfredsstillet
av å bli din skjebne verdig,
vite: Dette har jeg villet.
Alt som skjer meg skjer rettferdig.

Si da, når din levegledes
grønne skog er gjennomvandret
intet vil jeg anderledes.
Intet ønsker jeg forandret.

André Bjerke

HER er selve VGBs julekalender

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Du skal være tro

Du skal være tro.
Men ikke mot mennesker
som i gold grådighet
henger ved dine hender.

Ikke mot noe ideal
som svulmer i store bokstaver
uten å røre ved ditt hjerte.

Ikke mot noe bud
som gjør deg til en utlending
i ditt eget legeme.

Ikke mot noen drøm
du ikke selv har drømt….

når var du tro?

Var du tro
når du knelte i skyggen
av andres avgudsbilder? Var du tro
når dine handlinger overdøvet
lyden av ditt hjertesalg?

Var du tro
når du ikke bedrog
den du ikke elsket?

Var du tro
når din feighet forkledde seg
og kalte seg samvittighet?

Nei.

Men når det som rører ved deg
gav tone.
Når din egen puls
gav rytme til handling.
Når du var ett med det
som sitret i deg
da var du tro!

Andre Bjerké

HER er selve VGBs julekalender

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

En handelsreisendes liv

Søren Sørpå het en mann fra
sør som nordpå gikk ombord fra
båten som han var ombord på
og der traff han Nora Nordpå

(Sørpå er en kavaler på
førr – av dem som kvinnesjelen tror på
men som altså driver hor på
små forretnings reiser nordpå)

Hun er riktig søt med hatt på
Sørpå stirrer rent betatt på
denne skatt han har fått fatt på
skattefritt og attpå
til kan tilbringe en natt på.

Det trengs ikke mange ord på
å få drag på frøken Nordpå
si meg hvilket rom de bor på
jeg har rom med egen dør på
bare stig på de herr Sørpå

snart har Sørpå satt likør på
bordet, hvorpå sørpå klør på
ben med silkestrømpe flor på
hvilket lille frøken Nordpå
avgjort setter meget pris på
det er hennes knis bevis på

Derpå – er det satt sensur på
måten Sørpå drev amour på
Det besøket ble han far på
brevet fikk hun aldri svar på
for han dro til neste fest på
små forretningsreiser vestpå

Kvinner ! Ikke se og hør på
slike menn! For menn som Sørpå
blir man mor på at man tror på
man er sur på sørpå nordpå.

André Bjerke

HER finnner du selve VGBs julekalender

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tapt paradis

Mon noe kan skuffe mere
enn møtet med barndommens trakt
Hvor allting står goldt og ribbet
for drømmens eventyrdrakt.

Her gikk du og levet og stelte
med blomster og trær og slikt
Og trengte vel ikke å dikte,
for du var ditt eget dikt!

Det duvet en gammel fabel
i havens veldige tre.
Det suste en lengsel mot forår
gjennom den våte sne.

Gjerdet jeg en gang satt ved,
hva er igjen av deg?
Men dengang stod du og ruvet
og delte verden for meg -

Var ikke alt jeg så
en dunkel og deilig gåte?
Å hvor de tusen liv
var til på en annen måte!

Billen som løp gjennom gresset
bien på blomstens munn
Hvor det var meg som fant dem!
Hvor de var mine funn!

Rosens blødende begre
bøyet seg ømt i min hånd
Aldri har noen rose
siden bøyet seg sånn -

Duggen som skalv i kvelden
svalen i dagens dans
Hadde de ikke lånt av
mine øynes glans?

Var mon i verden en fyrste
mere svimlende rik?
Maktet en gud å vinne
jordens forelskelse slik?

Jeg går i de samme trakter
og prøver å finne en venn
Men tingene ser meg i møte
og kjenner meg ikke igjen

Det er som å skue inn i
et land av taushet og is
Min barndoms tyste ruiner
et evig tapt paradis!

Jeg prøver forgjeves å være
et vesen jeg ikke er
da hører jeg bruset, bruset
gjennom min barndoms trær:

“Gå til den store verden
bli hard og bli kold og klar,
men gjem etsteds i ditt hjerte
minnet om noe du var –”

André Bjerke

HER finner du selve VGBs julekalender

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hundehvalpen

Jeg går her i gaten og leier
en rar liten terrier-mann.
Den vimser og detter og deiser
og drar på oppdagelsesreiser
i nye, merkverdige land.

Det sildrer en vår gjennom sølen-
Den første livssalige vår
risler i Pilestredet,
og underlig er det å se det
for den som ble født igår!

Den løper til alle kanter
så gaten blir altfor trang.
Den løfter en stolt liten snute,
for nettopp idag er den ute
for første velsignede gang-

At verden skal være så veldig,
er mer enn en hvalp kan forstå.
Det strømmer imot den så mye,
og stadig så kommer det nye
ting det må luktes litt på.

Den snuser på alt som den møter
og drar i mitt bukseben,
fordi jeg skal se hva den finner:
En dråpe. Et Strå. Noen pinner.
En blomst i en rennesten!

Den ligner på eventyrgutten
som ropte: jeg fant! jeg fant!
Men ser den en flue som svirrer,
da holder den pusten og stirrer:
Nei, dette!-Kan dét være sant?

Den bjeffer av fryd og forundring
og mener vel nærmest å si:
på jorden er meget å lære,
og her er det moro å være,
så her vil jeg sandelig bli!

At hvalper har meget å lære
er noe vi alle vet,
men likevel må jeg bekjenne:
jeg lærer nok mere av denne
enn ellers av mangen profet.-

Den eneste visdom i verden
har visdommens voktere gjemt
bak formler og støv og løgne.
Å sanse med nakne øyne
er noe de lærde har glemt!

Men den som er åpen i sjelen
og ny og forundret og ren,
han ser hvor de andre er blinde.
For ham er det meget å finne
selv i en rennesten!

André Bjerke

HER er selve VGBs julekalender
(PS: Bildet av valpen stjal jeg på nettet HER. Den var bare så søt.)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

TRÆR

Jeg vet at jeg får aldri se
et dikt så herlig som et tre,

et tre som presser, tørst og tyst
sin munn mot jordens fylte

og ser mot Gud, en ask, en lønn,
med hender hevet som i bønn.

Et tre som bærer høst og vår,
små fuglers rede i sitt hår,

og favnes ømt av sne og regn,
med all naturens elskovstegn,

Et dikt kan lages av enhver,
men bare Gud kan dikte trær.

Joyce Kilmer – gjendiktet til norsk av André Bjerke

(Strengt tatt så er ikke dette André Bjerke, men han er ansvarlig for den nydelige gjendiktingen til norsk.
Pluss at siden jeg vet det er mange som liker dette diktet godt, så måtte jeg bare lage en luke med det.
Her kommer originalen også.)

TREES

I think that I shall never see
A poem lovely as a tree.

A tree whose hungry mouth is prest
Against the sweet earth’s flowing breast;

A tree that looks at God all day,
And lifts her leafy arms to pray;

A tree that may in summer wear
A nest of robins in her hair;

Upon whose bosom snow has lain;
Who intimately lives with rain.

Poems are made by fools like me,
But only God can make a tree.

Joyce Kilmer

HER er VGBs egen julekalender

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Med åtte roser

Åtte roser vil jeg gi deg:
Én fordi du er så pen.
Én for alle drømmer i deg.
(Lar du meg få plass i én?)
Én fordi du er en hulder.
Én fordi du er en ånd.
Én for trykket av din skulder.
Én for varmen av din hånd.
Én for håpet, én for slottet
vi skal bygge: Det blir åtte -
åtte roser som vil tørste
efter å få være nu
hos den niende og største
ville rose – som er du.

André Bjerke

HER er VGBs egen julekalender

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Robert den rødes vise

Man kaller meg Robert den røde. Javel,
det kunne jeg saktens ha funnet på selv.
Et navn må man ta
og navnet er bra
for noe med blod må jo jentene ha
Heisan !
for Robert den røde

Min mor ville gjerne ha gjort meg til prest
Hun mente som spå at jeg egnet meg best
som stiftskapellan
jeg svarte; fy fan,
da lever jeg bedre av voldtekt og ran.
Heisan !
for Robert den røde

Hvis noen forsøker å frelse min sjel
da slår jeg ham straks og på stedet ihjel
ja , møter jeg sann
en frelsende ånd
da tar jeg og brekker av oppsynet på’n
Heisan
for Robert den røde

Der glassene lyner og festen har glans
med kortleik og jenter og dunder og dans
der holder jeg til
og tro hva du vil
men Robert den røde kan spille sitt spill.
Heisan !
for Robert den røde

Se jentene kommer som svermer av klegg
så ofte jeg viser mitt blodrøde skjegg
hvem har klokken tolv
sin dyd i behold
Jeg elsker dem fem ganger faenivold
Heisan !
for Robert den røde

I landet mitt står ved hver vei
en galge med løkke og venter på meg.
Men det har ingen hast
med å sette meg fast,
for jeg henger så nødig mitt samfunn til last.
Heisan !
for Robert den røde.

Men spør du hva skjer når min syndige kropps
avfeldige rester skal heises til tops,
da får du til svar
at saken er klar
Da blir jeg for alvor en helvetes kar
Heisan !
for Robert den røde.

André Bjerke

HER er VGBs egen julekalender

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Å MØTE ET BARN MED BLIKKET

Å møte et barn i blikket
er mer enn et møte med vår;
det er som å dra på en reise
tilbake titusener av år
og ikke bare finne
sin egen barndom på ny,
men artens famlende barndom
i tidens morgengry.

André Bjerke

HER er selve VGBs julekalender

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Et menneske døde.

Det kimer en klokke i verden et sted.
Et menneske døde i natt.

Det kimer en klokke, -en tone av fred.
Hva var det han elsket?
Hva var det han led?
Hva er det for drøm han har hatt?

Du kjente ham ikke?
Kan hende han var en venn som du skulle ha møtt?
Hans liv var et spørsmål, en bønn om et svar.
Og DU skulle lettet den byrde han bar
Men NU er det hele forødt.

Kan hende han stanset en kveld
ved din port du hørte hans falmende ord-,
En stemme i mørket.
Hva skulle du gjort?
Du kjente ham ikke.
Du jaget ham bort.

Hvem våger å kjenne sin bror?

En vandrer har kastet sin ensomme stav,
-hans fot og hans hjerte gitt trett.
Det synker en kiste i nattens grav:
En seiler glir ut på det ukjente hav
mot kyster som ingen har sett.

Og presten, den mørke, alvorlige mann
strør sand over kistens lokk.
Flyktig var leken på livets strand,
og selv er du flyktig som rinnende sand
og sommerens flyvende fnokk.
Men dypt gjennom rosenes røde kapell
Der går et forunderlig sus.

En tone av jorden, en tone av fjell;
Det er som en salme av livet selv
Går inn gjennom dødens hus:

Hva gav du av glede?
Hva gav du og fikk før natten ble evig og sort.
Hva gav du av sol før sin sommer forgikk?
Gå langsomt, menneske, senk dine blikk.
Din bror, din bror er gått bort..

André Bjerke

HER er selve VGBs julekalender

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ja- grisen og Nei-grisen

Først tegnet Liv en Ja-gris,
en riktig blid og glad gris.
Den smiler sånn at milevis
har ingen sett slik smilegris.

Så tegnet Liv en nei-gris,
en riktig sur og lei gris,
men også den er heldigvis
blitt nokså lik en heldig gris.

For Liv, hun er så morsom selv
at grisen smiler likevel!

André Bjerke

HER er selve VGBs julekalender

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Trosartikler

Jeg tror på en morgen
jeg ikke har sett,
som engang vil møte meg
uforberedt

Jeg tror på en jord hvor
en gud gikk i skjul
Og snur du fikserbildet
ser du en fugl

Jeg tror at min jord og
min menneskehud
er et gjemmested for
den unnselige gud

Jeg tror på en lampe
jeg tror på en ring
med makt over mange
usynlige ting

Jeg tror på en båt
over sjøen. Jeg tror
på en kjølvannsstripe
et seil og et ror

Jeg tror på en hemmelig
sødme som er
i søvn og i honning,
i hvalper og trær.

Jeg tror på det land som
vårt syndefall svek.
Jeg tror på en hellig
almindelig lek

André Bjerke

HER er VGBs egen julekalender

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tornerose

I den røde rosenlund
hviler hun.
Hviler i sitt hvite hår.
Vår og vinter – hundre år
ventet hun den ene som
aldri kom.
Gamle, gamle Tornerose,
sover du fremdeles?

Snart er alt din sommer gav
blomstret av.
Og ditt første forårs venn
kommer aldri mer igjen
før din haves ville hekk
visner vekk.
Gamle, gamle Tornerose,
sover du fremdeles?

En gang stod han stum av rus
ved ditt hus.
Torner stengte for din grind,
og du slapp ham ikke inn.
Derfor står ditt rosenkratt
gudsforlatt.
Gamle, gamle Tornerose,
sover du fremdeles?

Er det ham din fattigdom
drømmer om?
Dit hvor dine roser sner
vil han aldri vandre mer.
I en annen dronnings land
hersker han.
Gamle, gamle Tornerose,
sover du fremdeles?

Om den store sødmestund
drømmer hun.
Akk, men livet går forbi
den som intet har å gi.
Øde står din have nu
stakkars du.
Gamle, gamle Tornerose,
sover du fremdeles?

Uten frukt og uten frø
må du dø.
Aldri mere blir du glad,
du som våren vandret fra,
og ditt hjerte brenner ned
uten fred.
Gamle, gamle Tornerose,
gråter du fremdeles.

André Bjerke

HER er VGBs egen julekalender

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Berceuse

Sov, sov lille mann
Livet er en drøm.
Over mørke morildvann
Seiler du mot nattens land…
Alle er alene.

Bølger nynner mot din båt:
Livet er en drøm.
Dyp er sjøen, salt og våt…
… som av mange øynes gråt…
… Alle er alene.

Natten er så lang, så lang.
Livet er en drøm.
Synk i søvnens myke fang-
Drøm at det blir dag en gang
Alle er alene.

Bare synke, synke ned!
Livet er en drøm.
Der i søvnens sjø et sted
Vil vår uro finne fred.
Alle er alene.

Ensomt suser vår planet-
Livet er en drøm.
Intet vet vi, det vi vet
Er at alt er ensomhet.
… Alle er alene.

Lev, lev lille gutt.
Livet er en drøm.
Før du aner er det slutt,
Snart er alle broer brutt.
Alle er alene.

Drøm, drøm lille vår
Livet er en drøm.
Hvor vi kommer fra, hvor vi går-
Er det ingen som forstår.
Alle er alene.

Gro, gro lille frø
Livet er en drøm.
Mørket mumler om vår Ö:
Kanskje skal vi aldri dø?
Alle er alene.

André Bjerke

HER er VGBs egen julekalender

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Og det er moro! Kan nesten kalle det for gjenbruk, ihvertfall hvis man bruker servietter (ubrukte sådan). Scanna foto skrevet ut på laserskriver er også flott å bruke – da kan man faktisk lage flotte familieportretter. Pluss litt maling og lakk/lim i forskjellig type så har man det ikke bare gøy mens man holder på, men man får flotte bilder også (det synes ihvertfall jeg).

Her er alt utenom lappen med skrift på klippet ut av servietter. Bakgrunnen er påført en slags metallisk farge (egentlig sølv), og resultatet av den oppå hvitt ble nesten litt “gammelt treverk). Ikke så lett å se på bildet her, blits må til i den mørke vintertida. (20 x 50 cm)

Her er ikke brukt annet enn “pasta” som hjertet er bygd opp av, maling, krakkeleringslakk og lakk. Krakkeleringslakk er gøy å bruke. Legges mellom to lag med maling, så vil det ytterste laget med maling sprekke opp og bunnfargen blir synlig i sprekkene. Veldig spennende å se på når det sprekker. Hjertet er malt med en lignende mettalisk maling som sølvet på det oppe, men med sort under. (15 x 15 cm)

Dette er mitt hippie – bilde! Blir glad når jeg ser på det, og blomstene er klippet ut av en serviett fra en pakke som kostet 14,95. Dette lerretet er litt spesielt siden forsiden er mindre enn baksiden, men egnet seg godt til o ha tekst på kantene. (De andre lerretene mine er også slike tykke “gallerirammer”, så slipper jeg å ramme de inn). Her kommer bildet med den andre siden synlig: (20 x 20 cm)

Jeg har laget en del bilder med foto på, men deler bare dette med dere:

Er min mor og min tante som er på bildet, og det er tatt mens de bodde i USA. Litt annet “snacks” som jeg fant på nettet er brukt som dekor.
(15 x 35 cm)

Dette er altså vinterens hobby for meg og flere av min venner. Vi har til og med hobbykvelder på jobb (!), og sitter og er kreative til langt på kveld. Heldige oss som får lov å bruke lokaler på arbeidsplassen til slikt

Tips oss hvis dette innlegget er upassende