Vel, jeg er nok ikke blant de beste i faget zoologi (eller heter det noe helt annet?), men jeg synes da at denne fisken ligner mer på en ørret enn en laks. hva mener du?
Og bare arrester meg hvis jeg tar feil her, jeg bare lurer….
(HER kan du følge FISKEN live altså, uansett om det er laks eller ørret. Jeg så en flott fisk innen 30 sekunder.)
For en fantastisk tur, med turistbåten fra Lauvvik og innover hele Lysefjorden. Båten tar jo med biler, så man kan kjøre videre etterpå.
Her sitter vi på kaia og venter på båten (legg merke til den gode iskremen de selger her)
Båt-turen har starta og vi skal innover hele Lysefjorden. Det blir informert over høyttalere hele veien innover om de stedene vi kjører forbi. Stemningsfull musikk blir det også spilt. Dette blir bra – bortsett fra det ruskete været. Skikkelig vind og masse regn får vi innover, men ikke så mye tåke at vi ikke kan se fjellene.
Blåner så langt som øyet kan se…..
Oppi her er altså Preikestolen (600 meter over fjorden ligger den). Det var ikke målet for turen, men vi så den da nedenfra. Skal man gå opp der så er båtturen ganske kort, og det er viktig med gode sko og masse vann.
Her heter det “Fantehåla”. Ifølge sagnet så gjemte det seg noen fanter her som var på flukt fra lensmannen. Det er ei trang bukt, og veldig bratt opp. Fantene gjemte seg her og da lensmannen kom så kasta de steiner på ham. For moro skyld er det plassert en dukke oppi her, og det var såvidt vi så den men måtte zoome inn med kamera.
Her sitter “fanten”. Båten kjørte faktisk helt inn til land her, så det ble nesten litt skummelt. Og musikken som ble spilt, Dovregubbens hall, passet ypperlig.
Slike nydelige små fosser var det mange av – blir helt betatt av synet jeg…
“Der ingen skulle tru, at nokon kunne bu”. Skal lure på om dette er stedet som hette “Bakken”. Der var det så bratt at de måtte binde fast ungene sine i tau når de var ute for at de ikke skulle ramle utfor!
Massevis av stolper med kraftledninger innover her – strømmen kommer frem! Lyse kraftverk har også hatt et anlegg her inne, nemlig Flørli:
Flørli ble nedlagt som kraftstasjon i 1999 og den nye kraftstasjonen ligger inni fjellet. Den gamle bygningen kan besøkes og også overnattes i. Det er Stavanger Turisforening som eier stedet nå. Bygda Flørli har ingen veier, og eneste måten å komme dit er med båt. Der er forresten verdens lengste tretrapp med 4444 trinn! Hadde ikke jeg orket å labbe opp nei.
Kjerag! De med veldig gode øyer kan kanskje skimte den lille bolten mellom den litt større steinen og fjellet på venstre side. Kjerag ligger ca 1000 meter over fjorden, og det det som er basehoppernes eldorado. Folk kommer fra hele verden for å hoppe her, og det tilbys også tandemhopp for dem som måtte være interessert i det. Da vi var der så kunne ingen hoppe på grunn av vinden – dessverre. De fleste basehopperne bor innerst i Lysefjorden der det er både camping, vandrehjem og hotell. Der bodde også vi.
Og vårt vandrehjem hette faktisk “The White House”. Så nå har jeg faktisk bodd der og jeg 
Og her er utsikten fra overnattingsstedet. Vakker lyd fra den flotte lille fossen.
Og plutselig kom sola og skinte så vakkert på de våte fjellene. Da ble jeg nesten helt salig av synet. Det lyste som om det var sølv der oppe, og vi ble bare sittende og beundre synet.
Litt øl og røyk ble det utover kvelden – på “Olavs bar”. Her spiste vi forøvrig også frokost neste morgen før vi startet på (kjøre)turen oppover i fjellet.
Og morgensola skinner også fantastisk vakkert over fjellene.
Et lite stykke oppover så må vi bare stoppe litt for å knipse det siste av den lille bygda der det nesten ikke er noen fastboende lenger (om det er noen i det hele tatt da…)
Og dette, det er en HÅRNÅLSSVING, og dem var det mange av oppover må jeg si!. Men med min lille loppe (bil) så gikk det glimrende.
Bratt er det, men kanskje ikke så lett å se på bildet her.
Sikkert en gammel tunnel, liker ikke tunneler jeg – særlig ikke så brate som denne var. Men, da vi endelig kunne se “lyset i enden av tunnelen” så måtte jeg bare stoppe bilen for å knipse. Kom en bil bak oss da, men vi flyttet oss etterhvert
På GPS-en kan man se hvor svingete veien er!
På andre siden av vannet med bekken.
En bitteliten kaffepause tidlig i oppstigningen. Men slapp av, Dooleysen er der bare for bildets skyld. Baileysen var til mitt reisefølge, og det var akkurat nok til en kaffekopp Måtte jo ha det litt moro, spurte om hun ville ha litt Baileys i kaffen sin for jeg hadde jo med meg da – også kom jeg med den bittelille flaska. Rett over fossen ligger “Ørneredet”.
Verandaen henger utenfor fjellkanten slik at hvis man har litt høydeskrekk så tør man nesten ikke stå der ute for å oppleve utsikten.
Det er dette stedet som er utgangspunktet for turen opp til Kjerag. Vi fikk oss ingen fotturer, desverre, på grunn av ryggproblemer til reisefølget mitt. Men det får bli neste gang det. Men utsikten fikk vi jo beundre.
WOW.
Opp over svingene flatet det litt ut, og over alt så var det små varder som folk hadde laget. Tenker nok de ville hatt problemer med p finne igjen akkurat sin varde neste gang de kom her.
Her gjelder det å kjøre forsiktig, det kryr nemlig av frittgående sauer her oppe. Noen ville nesten ikke flytte seg heller, og de fleste ville “prate”. Veien var ganske smal men med masse “lommer” på begge sider til passeringer av motgående trafikk. Og merkelig nok – de aller fleste var høflige og hilste på oss når vi ventet i en slik lomme, men mange gadd ikke det. Det mener jeg man skal, av høflighet.
Imponerende demning – bygget opp av steiner.
Nå hopper jeg litt – for dette er ovenfor Hovden. Der var det frittgående geiter. Vi stoppet bilen for å hilse på, og de strømmet mot oss for å få kos. Skikkelig kosegeiter altså. De elsket å bli klødd, så vi kom oss nesten ikke avgårde igjen.
Noen måtte lekesloss litt også da
Skummelt vær men regnet holdt seg faktisk unna her. De rare stolpene på hver side av veien er faktisk brøytestikker! De er vel omtrent 3 – 4 meter høye, så jeg skjønner godt at det ofte er kolonnekjøring her.
Litt stemning. Det var igrunnen veldig mye fin stemning på denne turen – og den anbefales på det varmeste. Når man til og med ikke gikk i fjellet så var det en flott tur likevel. Men neste gang vil jeg til Kjerag eller opp på Preikestolen!
PS: Og hvis det blir Preikestolen – så skal jeg IKKE sitte og dingle med beina utforbi kanten slik som HER. Det virker langtifra trygt!
Argus inspirerte meg til dette innlegget. Han mente visst at det lønte seg for nordmenn på østlandet å heller dra til Aalborg Zoo enn til Dyreparken i Kristiansand. “Mye billigere – og flere forskjellige dyr”. Det fikk meg til å reagere. Tenkte litt over det, kostnader i forhold til hva? Da googla jeg Aalborg Zoo.
Jeg fant faktisk ut at ihvertfall hvis man ser på det med dyrenes øyne – så er Dyreparken vår i Kristiansand mange ganger bedre enn den i Aalborg. I Aalbor skryter de av å ha 138 forskjellige arter dyr. I Kr.sand har de “bare” litt over 120 forskjellige arter. I Aalborg er flateinnholdet på hele dyrehagen bare 34,4 kvadratkilometer. I Kr.sand er det på hele 607 kvadratkilometer. Hvis man så deler antall dyr på antall kvadratkilometer – så ser man fort hvor dyrene har det best – altså i Kr.sand. I Kristiansand har dyrene 17 ganger mer plass å boltre seg på enn i Aalborg, og i mitt hode og hjerte så teller det faktisk veldig mye.
Også kan man jo se på prisen for å komme inn. Det er endel dyrere i Kr.sand enn i Aalborg, men det at dyrene har det så godt veier mer enn opp for det, hos meg ihvertfall. Hvor morsomt er det å gå og se på dyr som traver rundt på betong? Mange av de har innarbeidet seg skikkelige tvangshandlinger. Nå snakker jeg om dyrene i Aalborg. Man kan jo si at jeg er skikkelig patriot – siden jeg er født, oppvokst og bor i Kr.sand, men dette har faktisk mye å si for meg.
Prisene (høysesong):
Kristiansand:
Barn: 290,-
Voksne: 370,-
Pensjonister: 230,-
Aalborg:
Barn: 95,-
Voksne: 160,-
Pensjonister: 135,-
Javel, det koster endel mindre i Aalborg – men man skal jo komme seg dit også da. Ferjeturen midt på sommeren koster slett ikke lite. Også synes jeg faktisk man skal støtte sitt eget land når det gjelder ferie. Er klar over at det er dyrt å feriere i Norge, men for en opplevelse da!
Jeg var nettopp på en koselig kveldsvandring i Kristiansand Dyrepark, etter stengetid og sammen med en utrolig hyggelig dyrepasser. Vi fikk være med på å kalle inn tigrene for kvelden, og mate dem med rått kjøtt. En veldig flott opplevelse. Løvene hilste vi også på, også gikk vi langs hele den nordiske villmarken. Og faktisk så “hilste” vi på alle dyrene der. Det var ingen av dem som ikke viste seg da vi stille og rolig trasket forbi. Det var til og med såpass uventet for dyrepasseren at hun ikke hadde med seg “godsaker” til noen av de nordiske. Innerst inne i parken var det lavvo. Der spiste vi og koste oss, og nærmeste nabo der var elgene. Faktisk så er den eldste elgen der så utrolig glad i mennesker at den nærmest tigget av oss Det beste elgene der vet å få er faktisk bananer – men det hadde vi ikke med oss. Men vi hadde mange lange og gode “samtaler” der vi stod på hver vår side av gjerdet.
Så konklusjonen min er: Penger er ikke alt – dyrevelferd er det viktigste! Hvem vil besøke Aalborg Zoo når man har noe så flott som Dyreparken i Kr.sand? En gang i tiden var Norge verdens største importør av kameler, og alle så kom de fra Dyreparken.
Hvis det er noen som har lyst til å spionere på Surikatene, så kan de klikke HER.
God sommer alle sammen
Altså midt i Kristiansand sentrum finnes det verdens koseligste bakgård.
Bak en “hattebutikk” (Elins hatter), ligger det en oase ganske så fredelig.
I dag var det til og med gratis konsert der inne, en gruppe som heter “The Outlook” spilte og sang nydelig for oss som satt der.
Nå må jeg vel innrømme at jeg visste om konserten på forhånd, men opplevelsen ble ikke mindre av det.
På fortauet er dette skiltet eneste synlige bevis på hva som befinner seg inne i bakgården.
Og slik ser inngangen ut.
Her er vi på vei innover. Som man kan se så er det et godt brukt hus, gulvet er sjarmerende slitt. Men innerst der borte kan man skimte herligheden
Her sitter The Outlook i full sving med konserten sin. Til høyre for gutta er kafé-luka. Der selges det gullego’e vafler!
Alle bord og stoler her inne er forskjellige, fått og sikkert kjøpt på loppemarkeder, og malt i alle slags farger.
Fine blomster og klatrende planter overalt – det er koselig det!
Man kan jo faktisk nesten ikke se himmelen for bare grønt – men det er skjønt!
Enkel meny, men det viktigste har de her.
Koselig?
Også er det utedo her – attpåtil med 2 hull! Et hull til mannen og et til dama, selvfølgelig. Det er vel kjekt vel
Med vann til håndvasken etterpå og gode greier. He he.
Litt skakt vindu, men det gjør vel ingenting.
Her kan alt møblementet skues – med sine farger. Innerst der inne er utedoen.
Hvis du lurer på adressen hit, så er det Skippergata 43 i Kristiansand. Anbefales på det varmeste
(PS: De 3 øverste bildene har jeg “knabbet” fra FB, og det nederste “fant” jeg på nettet.
Følte ikke for å knipse så mye i dag, der satt folk over alt.)
