av
Lenesim in søndag, juni 20th 2010 Lagret under:
sommer Stikkord:
gode minner,
regn,
sommer,
torden
Alle de varme og tørre solskinnsdagene husker man ikke spesielt, få av dem skiller seg ut – bortsett fra kanskje solbrenthet eller ufyselig varme netter i senga.
Men disse dagene med styrtregn, torden eller kanskje bare lett fint sommer-regn, de husker nå ihvertfall jeg veldig godt.
Kom til å tenke på dette da jeg leste Carpes innlegg om bra eller dårlig sommervær.
Jeg husker godt St.Hansaftenen for sikkert 30 år siden. Da hadde det regnet som bare det hele dagen. Bålet vi hadde bygget i dagene før var gjennomblaut (som vi sier på sørlandet). Det var et himla strev å klare å få fyr på det, bensin måtte til (og da var det halvproff suging av bensin rett fra tanken på opphavets bil som sørget for bålbrenning). MEN – da endelig bålet brant lystig, mildt sagt, så var det så varmt at vi ikke klarte å sitte inntil for å få stekt pølsene våres!
Også husker jeg natta vi skulle sove i låven på sommerstedet vårt. Det var et skikkelig stort uthus, selvsagt i tre, men taket var bølgeblikk. Og det regna – eller rett og slett så hørtes det ut som om det falt stein på taket hele natta. Vi måtte rope til hverandre for å bli hørt, og sov vi? Neppe. Men jeg husker vi hadde det moro, og om vi ikke sov den natta så pytt pytt, man var da ung og sprek og kunne godt klare seg uten søvn en somernatt.
Tordenvær er jeg redd for. Kanskje mest av alt på grunn av lynnedslaget i samme sommerhus. Det var såvidt begynt å lyne, men vi brydde oss ikke så mye om det. Før det smalt – og da smalt det! Lyn og torden i samme sekund betyr faktisk at da slår det ned der man er. Min pappa heiv seg under kjøkkenbordet slik han hadde lært i forsvaret. Min mamma holdt på å felle av strikketøyet sitt og hadde 4 masker igjen da det smalt. Selvfølgelig fullførte hun dette før hun reagerte (husmorgenet). Papegøyen min satt og koste seg på taklampa av messing – men skvatt sånn at det reddet sannsynligvis livet hennes. Katten var “over alle hauger”, men dukka opp igjen til kvelden (heldigvis). Og alt av elektrisk utstyr vi hadde klarte seg bra, det var gammelt og det var nok derfor.
Noen år senere var jeg med min mor og hunden hennes på mine svigerforeldres hytte. Min mor er soppekspert, og selvfølgelig ville vi på sopptur. Og det regnet og regnet og regnet. Men det finnes jo ikke dårlig vær, bare dårlig klær, så ut på tur vi dro. Hunden var en slags eventyrbalnding med blant annet sauehund (i øyebliket husker jeg faktisk ikke navnet på rasen). Men god og tykk pels hadde den ihvertfall. Den ble så vannvittig våt (ordspill hehe), at den tørket faktisk ikke før langt utpå neste dag! Lufta var nok for fuktig til at pelsen tørka, men slikt har jeg aldri opplevd senere. Masse sopp fant vi også forresten, mesteparten rett bak hytta, så hvorfor gikk vi så mange timer i den våte skogen montro? Soppen fant vi jo da vi kom tilbake igjen 
Så til nyere tider. Var på hytta med barn og nevø, og det regna hver ettermiddag. Skikkelig gode og friske ettermiddagsbyger slik det er vanlig i innlandet. Ungene hadde bestemt seg for at de skulle bade – uansett vær. De kledde seg om til badebukse i bilen, og løp ned til stranda. Jeg satt i bilen og venta. Ingen andre på den flotte stranda, naturligvis. De koste seg skikkelig, aldri er vannet så godt og varmt som når man bader i regnvær, det vet jeg godt for jeg elsket også å bade i regn. Det verste er å få tørka seg etterpå liksom.
Så i mitt hjerte er det mange gode minner om sommerferier med regn eller dårlig vær. Det er ihvertfall disse dagene jeg husker aller aller best. Men ønsker meg jo noen flotte soldager også. Ha en riktig god sommer alle sammen, uansett vær. 
Tips oss hvis dette innlegget er upassende
