Nær hjemmet var han: en stakket tid
han holder endnu vel ud!
Hans hjerte sig løfted i tro og lid,
han var nær ved en bøn til Gud.
Da var det som ordet frøs på hans mund;
han stirred, han tog ikke fejl, -
gennem skodden, som letted i samme stund,
han så en korvet i Hestnæs-sund
at duve for bakkede sejl.

(Henrik Ibsen)

(14. verset kan du lese her)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende