Jeg er oppvokst med en mor som strøk alt, fra truser, håndklær, bleier, selvfølgelig skjorter og bluser, dongeribukser (!), og til altså sengetøy. Derfor så gjør jeg også det. Stryker sengetøy altså. Stryker ikke slike ting som blir glatte og fine i tørketrommelen, men det gjør altså ikke sengetøy. Det aller beste er jo når det har hengt ute i sola og tørke, og så legge seg om kvelden i sengetøy som dufter av sommer og sol og som er nystrøket. Det er paradis det.
Husker godt første skjorta jeg strøk helt alene. Var kjempestolt, og løp opp til bestevenninna mi for å vise. Og gjett om jeg ble enda stoltere da mor til venninna mi skrøt veldig av meg. Var 12 år gammel da. Og side, så strøk jeg alt tøyet mitt selv. Eller det vil si, jeg var mest glad i å stryke flate ting, som lommetørklær, servietter, duker, sengetøy, så jeg pleide å bytte med mor mi, hun strøk bluser og skjorter for meg, og jeg strøk alt det flate.
Min oldemor var “vaskekjerring” – i aller høyeste gard positivt ment. Hun jobbet med å vaske både golver og klær, og hun lærte opp både sin egen datter og sin datterdatter – altså min mor. Jeg lærte av min mor, og det er jeg stolt av. Jeg kan faktisk stryke en skjorte riktig. Vet hva jeg skal stryke først, og hva som lønner seg å vente til slutt med. Kan dere det? Det er ihvertfall mange som IKKE kan.
Så jeg er stolt av at jeg kan stryke, og også glad for at jeg stryker sengetøy. Natti-natti!
